Svindel med edelstener i Bangkok I

Thaiguiden vil gjerne informere om en spesiell form for svindel med edelstener som stort sett skjer i den ellers så gjestfrie hovedstaden Bangkok. I enkelttilfeller kan man gjøre gode forretningsavtaler med edelstener, men det betinger at man er spesialist og vet nøyaktig hva som er prosedyrer og teknikker. Alle andre får herved følgende entydige råd: Løp unna!

Dessverre har denne form for svindel ruinert ferie og opplevelser for mange, mange turister og vi vil gjerne beskrive opplegget i noe detalj slik at du kan unngå å bli et offer for denne sofistikerte form for organisert kriminalitet.

Svindelen er ingen hemmelighet som sådan; det finnes informasjon i enhver turistguide og det er oppslag på forskjellige steder i byene satt opp i regi av turistmyndighetene. Til tross for disse advarsler er det fortsatt mange turister som er uvitende om opplegget. Vi ser eksempler på svindel med edelstener i forskjellige regioner i Thailand, men den aller største andel av svindelen skjer i Bangkok. Vi skal derfor bruke Bangkok som eksempel i den videre informasjonen.

De profesjonelle svindlerne spesialiserer seg på førstegangsbesøkende i Thailand – og Bangkok – og du vil derfor finne dem i større mengder ved de tradisjonelle turistattraksjonene som templer og palasser samt en del museer (f eks Wat Phra Kaew / Grand Pallace, Wat Pho, Nasjonalmuseet og Wat Arun). Nyankomne turister blir ofte noe for tillitsfulle når de oppdager det vennlige ‘Land of Smiles’ for første gang og kan dessverre fristes til å stole for mye på enkelte i den lokale befolkningen. Her følger et typisk scenario for svindelen med edelstener:

Svindelen begynner vanligvis forsiktig ved at en fremmed mann tar kontakt på veien til en av de nærliggende turistattraksjonene og sier at det er unødvendig å gå dit. De kommer opp med en rekke forskjellig begrunnelser som f eks: ‘stengt for vedlikehold, stengt da det er buddhistisk helligdag, stengt for reparasjon, bare åpent på onsdager (og det er selvfølgelig tirsdag i dag!!) eller at ‘det er stengt fordi munkene har bønn’.

Det absolutt beste rådet her er å ignorere slike tilnærmelser fullstendig. Det kan kanskje virke avvisende, men det er meget vanskelig å slippe unna hvis man innleder en samtale med disse mennene. Og som regel er det ingen sannhet i noe av det de sier. Hvis attraksjonen virkelig er stengt, finn det ut selv ved å sjekke ved inngangen.

Mange vestlige som introduseres til det eksotiske Asia vil selvfølgelig ikke virke avvisende eller vise mangel på respekt for lokale skikker, seremonier etc og kan derfor lett bli overtalt til ikke å besøke Wat Pho eller hvor de nå tenkte å gå i utgangspunktet. Og så kommer det kreative: Dine nye venner kjenner til en annen attraksjon som er minst like imponerende – og som i tillegg er åpen! For eksempel den berømte 100meters høye stående Buddha. Av en eller merkelig grunn er denne statuen ikke nevnt i noen av de turistbrosjyrer og håndbøker du har lest, men dine nye venner viser vennlig stedet på kartet ditt. Her kan det tenkes at det vil nevnes noe om spesielle tilbud på edelstener i nærheten, men du vil ikke føle noe press til å ta del i den delen – foreløpig!

Etter noen minutters samtale vil din nye venn tilby seg å skaffe en Tuk-Tuk som kan ta deg til den interessante statue for en meget billig pris (f eks 20B – eller sågar gratis) samtidig som han forklarer at Tuk-Tuks tar overpris av turister og at han kan gi rimeligere pris fordi han er lokal. Alternativt kan de komme opp med en historie om at hvis de tar deg til Statuen og etterpå til en spesialbutikk med gode priser kan de få rabattkuponger for bensin etc etc av denne. Uansett er det verd å vite at Tuk-Tuks normalt ikke er billigere enn taxi i Bangkok og hvis du bli tilbudt en tuk-tuk til under 50B for en kort tur er det noe grums i opplegget for å si det mildt!

Når du endelig ankommer det nye tempelet (det såkalte Stående buddha tempel (du husker den skulle være 100 meter høy?!)) erfarer du at stedet er ganske ordinært og gjerne ganske så langt unna allfarvei. Din Tuk-tuk mann venter selvfølgelig utenfor templet når du går inn for å se etter din statue.

Og så kommer neste akt; rett innenfor døren er du heldig nok til å bli møtt av en meget elskverdig, usedvanlig velkledd herre som snakker fortreffelig engelsk og som gjerne indikerer at han er universitetsprofessor, forretningsmann, representant for turistmyndighetene eller lignende.

Dere småprater en del (og herren har ofte forbausende god kunnskap om ditt hjemland!) og etter hvert kommer samtalen inn på det du så vidt hørte fra den første mannen du møtte på gaten; spesialtilbud på edelstener. Tilbudet går essensielt ut på at man kjøper større kvanta edelstener til lav pris i Thailand for så å selge i hjemlandet for langt høyere pris og med tilhørende solid fortjeneste! Dette opplegget pakkes gjerne inn i ulike varianter: man kjøper ikke fra butikk, men fra f eks et ‘International export center’ – og i dag har de en såkalt export day eller lignende. Det kan presenteres som et spesielt promoveringstiltak der man får tilgang til grossistpriser, tiltaket er støttet av turistmyndighetene og man får ekthetssertifikat, penger tilbake garanti etc etc. Kreativiteten er stor. Og hvis du fortsatt ikke er interessert i å handle, hvorfor ikke bli med allikevel og du vil få en gratis innføring i edelstener av en av stedets fremste eksperter. Fristende, ikke sant?!

Alt er selvfølgelig et sett av avanserte løgnhistorier for at nettopp du skal fristes til bruke en liten formue på flotte edelstener til hva du tror er latterlig lave priser. Man viser velvillig lokasjonen til ‘butikken’ på kartet I din Lonely Planet reiseguide slik at du kan vise dette til den ventende tuk-tukføreren. En mann som 5 minutter tidligere knapt kunne forstå et ord engelsk og slettes ikke lese et kart, kaster et kort blikk på kartet og merkelig nok vet nøyaktig hvor du skal!

I edelstensbutikken blir du tatt meget godt vare på av innehaveren selv, gratis drikke etc blir gjerne tilbudt. Så følger et intensivt, pågående salgsfremstøt der alt for mange turister forledes til handle for 100-200000B eller mere for edelstener som man håper man skal kunne gjøre solid fortjeneste på hjemme. Disse butikkene har også ofte leid inn fastboende utlendinger som illuderer kunder. Disse vil (selvfølgelig) fortelle deg at de i årevis har handlet edelstener på sine besøk i Thailand og tjent gode penger hver gang, ja faktisk en liten formue. Mange lar seg friste når de hører andre har gjort en god handel.

For å sikre at edelstenene kommer til hjemlandet uten problemer med toll eller lignende, tilbyr så butikken å SENDE edelstenene med post til ditt hjemland! Og når du skal gjennomføre handelen oppdager du fort at butikken ikke aksepterer kredittkort og at du må ut å handle litt gull med kortet fra en nærliggende juveler og betale edelstenene med gull du nettopp har kjøpt hos naboen.

Hva man senere erfarer fort nok er at når man prøver å selge stenene man har kjøp er de kun verd en brøkdel av hva du betalte for dem. Ofte totalt verdiløse glassbiter. I enkelte tilfeller kan du vente forgjeves på postsendingen etter at du har kommet hjem. Uansett, I de aller, aller fleste tilfeller vil pengene dine være tapt for alltid. Kvitteringer, penger-tilbake garanti og ekthetssertifikater er ikke verd papiret de er skrevet på! En av grunnene til at edelstensbutikkene gjerne vil poste stenene til deg er for å hindre deg i komme tilbake til butikken når du forstår du er blitt lurt. Selv om du faktisk har ‘edelstenene’ med deg er det ekstremt vanskelig å få penger tilbake. Hvis de er postlagt for forsendelse til utlandet er sjansene for kompensasjon for tap normalt ikke-eksisterende! Noen ganger erfarer man at butikkene etter handelen tilbyr deg på sightseeing og/eller middag, en kveld på byen etc – alt for å hindre deg i å realisere at du er blitt svindlet. Og ikke minst mister du tid for å få stoppet postforsendelsen før den forlater Thailand.

Så kjære leser av Thaiguiden; ikke la deg friste til penger og rikdom i en fei; vi vet jo alle at hvis man får et tilbud som nesten er for godt til å være sant, så er det nettopp det.

Vi skal i en senere artikkel liste noen mulige alternativer om du skulle bli utsatt for en slik svindel, men i mellomtiden er det beste rådet: Glassbiter er billigere i Norge!

Tilrettelagt for thaiguiden.no av Rolf Lind