Thaisilken har triangulære fibre som reflekterer lys noe tilsvarende når lys treffer et prisme. Det store proteininnholdet i fibrene gir en naturlig glans, mykhet og elastisitet som man ikke finner mange andre steder i verden.  Vi anbefaler alle å utforske dette interessante temaet videre. Det finnes mange ulike thaisilketyper, avhengig av trådvalg, kokongblanding, innfarging og veveteknikk.

En av disse typene er den såkalte dupioni, en lett knudret thaisilke. Strukturen skapes ved bruk av blanding av hvite kokonger med lange, glatte tråder og korte, knudrete tråder fra gule kokonger. To-tråders (eller 2-ply) varianten er populær til skjerf, men fire tråderskvalitet (4-ply) brukes til draperier og gardiner.  En annen type er to-fargesilken som veves av to ulike farger og skifter farge med lysvinkelen. Stripet thaisilke er ikke laget med fargevarianter for å skape stripeeffekt, men utelukkende ved bruk av veveteknikker. Og aller sist må vi nevne ikat silke – eller også kalt mudmee silke. Denne kommer fra det nordøstlige Thailand og er karakterisert ved intrikate geometriske mønstre. Disse skapes primært ved forskjellige fargebruk i islett-trådene.

Rent bortsett fra det rent åpenbare (!): Litt poetisk kan vi si at ethvert stykke håndvevet thaisilke er et tidløst, unikt tekstilarbeide. Siden silken er produsert for hånd bærer den samtidig de unike trekk av karakter, tanke og følelse hos den enkelte vever. Uregelmessighetene gir skjønnhet og er bevis på et ekte håndverk. Maskinvevede silkestoffer har gjerne en ’perfekt’ monoton struktur, jevn og forutsigbar. Begge har sin funksjon og nytte. Men som turist i Thailand, er det den håndvevede silken du bør være på jakt etter!

Thaisilke er vanligvis ganske myk med relativt grov tekstur på grunn av den ujevne, litt knudrete tråd som brukes. Denne er spesielt velegnet til håndveving og gir stoffkvalitet med lang levetid. Det produseres i dag silke i bl.a. Frankrike, Italia og India i tillegg til Kina - og de fleste nabolandene til Kina. Kinesisk silke er gjerne myk og satengaktig. Indisk silke er ofte lett rynkete i strukturen og gjerne med stor fargerikdom. Italiensk silke er karakterisert ved raffinert, elegant utseende, men resultatet ligner til forveksling hva som kan produseres maskinmessig i de fleste land.

Som en liten parentes: Silke var lenge en ettertraktet handelsvare som resten av verden kun kunne få tak på ved å handle med kineserne. Keiserinnen Si Ling Chi av Kina skal i følge legendene ha oppdaget silken. Mens hun satt under et morbærtre i slottshaven, skal en kokong ved et uhell ha falt opp i tekoppen hennes!  Da hun fjernet den fra koppen, oppdaget hun de fine silkefilamentene som kom til syne i det varme vannet. Kineserne voktet hemmelighetene rundt silken i tusenvis av år. Det var dødsstraff for å smugle silkeormegg, kokonger eller morbærfrø. Silke ble brukt av keiseren og kongelige og la grunnlaget for enorm rikdom for de involverte. For ca 1900 år siden skal imidlertid en kinesisk prinsesse som ble giftet seg med en Indisk prins, ha smuglet silkeormegg  i hattepynten sin og senere matet larvene med indiske morbærtreblader. Senere skal to munker fra kongeriket Hotan smuglet silkeormegg ut av Kina i et hult bambusrør og gitt dem til keiser Justinian I den store i Konstantinopel i år 552 og gjorde at Kina for alltid ikke lenger var eneleverandør av silke.

Når vi først er inne på det noe mer historiske; Gikk den såkalte ’silkeveien’ eller ’silkeruten’ gjennom Thailand?  Den tyske akademikeren Ferdinand von Richthofen blir gjerne kreditert for å ha brukt  begrepet ‘silkeveien’ først. Silkeveien var hverken en vei eller bestemt rute, men snarere et handelsnettverk som strakk seg fra Kina, over Sør-Asia til Midt-Østen og de østlige deler av middelhavet. Thailand var neppe en del av dette nettverket. Silke, krydder og luksusvarer med liten vekt og volum gikk i skytteltrafikk fra en handelsmann til en annen i dette nettverket.

Det er i korthet 4 elementer som vurderes, og som krever noe trening for å mestre. Studer først ekte silkeprodukter og se på pris, veving, skinn og som siste alternativ, hvis du har mulighet da, brenn en liten bit!

1. Ekte silke koster ca 6-10 ganger så mye som imitasjoner laget av polyester.. Så hvis du blir tilbudt ’ekte’ silke til meget lav pris, vær på vakt!
2. Ekte thaisilke er fullstendig laget for hand. De enkelte fibre vil ha uregelmessigheter og skjøter i trådene og i renning og islett. Disse er ganske lett å se med litt øvelse! Imitasjonssilke laget av polyester er maskinvevet. Det gir en perfekt overflate uten noen uregelmessigheter eller klumper.
3. Skinnet avgjør også om varen er ekte eller falsk. Ekte thaisilke lages med en farge i renningen og en annen i islett. (I vevingen spennes opp en renning av langsgående tråder slik at tversgående islettstråder kan legges inn (veves) mellom renningstrådene). Dette gir det unike to-fargepreget som skifter i sjattering avhengig av lysets innfallsvinkel. Polyesterbasert silke endrer ikke farge med lysets vinkel.
4. Hvis du brenner thaisilke (en liten tråd eller to er nok!) med en flamme etterlates en fin aske og du kjenner en lett lukt som av brent hår. Når du tar bort flammen, stopper silken å brenne. Hvis du gjør det samme med silke av polyester, begynner fibrene å brenne med sortaktig røyk og fortsetter å brenne selv om du fjerner flammen. I verste fall kan fibrene begynne å dryppe.

På nettet finnes en rekke gode eksempler på hvordan farger og vevning i ekte produkter skal se ut. Det er derfor å håpe at du ikke behøver å ty til den nevnte ’brannøvelsen’ for å finne en god silke.  Nettstedet ’World of Thai Silk web’ kan være et alternativ og har mange bildeeksempler og nærbilder av veveteknikker for de spesielt interesserte. 

Den absolutt enkeleste og sikreste måten å rengjøre silke på for å bevare glans, lysspill og tekstur er bruk av renseri. Imidlertid går det utmerket an å håndvaske silke i mildt, nøytralt såpevann. Husk å ha i en spiseskje klar hvit eddik i siste skyllevann! Ikke vri opp thaisilke. Klem vannet ut ved å presse det mellom f eks håndklær eller lignende. La silken lufttørke i en svak bris hvis mulig, og alltid i skygge. Du kan stryke thaisilke på vrangen av plagg mens de fortsatt er lett fuktige. Hvis silken allerede er tørr, bruk en fuktig klut over silken og stryk oppå. Noen hevder også at dampstrykejern gir gode resultater! 

Så da er det bare å begynne å handle silke!!! Lykke til.