Det er litt rart å tenke på dette her med "eier av rullestol", ett utrykk jeg kom på i skrivende stund,da jeg jo ser på oss mennesker som født med hjul på beina så si. Allerede før vi ble født lå vi gjerne inne i en mage i hu og hast på vei til et sykehus på hjul,tilomed kanskje blitt unnfanget baki en sein 76' Granada, og deretter blir trilla ut i barnevogn fra sykehuset for så bli stabla inn i en bil igjen.
Så blir vi tvunget på en trehjulsykkel, tohjulsykkel, moped, så får man lappen og hjula ruller videre. Selv startet jeg livet uten og rekke å lære å sykle en gang da jeg i steden som 8 åring valgte ved ett uhell og ta i øyesyn en stol lastebil undenifra, for så å fjerne begge beina.

I og med at det meste skjer på hjul fra begynnelse til stop er det rart at kun bilforrettninger og matvaregiganter nesten er de eneste som lar det være fremkommelig med hjul, ellers kommer verken kunder eller varer inn. Sånn sett er det rart at verden ikke har blitt mer universelt utformet for lenge, lenge siden, spør du meg.
Selv har jeg lært meg å være den som tilpasser meg, for vi kan jo ikke sitte å vente på at verden skal tilpasse seg alle våres rare behov.