Når man kommer på besøk til Thailand blir man alltid overveldet av den storslåtte skjønnhet og eleganse som kjennetegner de tusenvis av templer – eller wats - i Thailand. Få har uttrykt beskrivelsen av et wat så godt som den kjente forfatter Somerset Maugham.

Han skrev om wats: “They are unlike anything in the world, so that you are taken aback, and you cannot fit them into a scheme of the things you know. It makes you laugh with delight to think that anything so fantastic could exist on this sombre earth.” La oss derfor se litt mer på hva betegnelsen wat står for!

‘Wat’ på thailandsk betyr ganske enkelt ‘tempel’ og er en fellesbetegnelse på buddhistiske templer og munkeklostre i Thailand. Vanligvis består et slikt tempel av en rekke ulike bygninger, helligdommer og monumenter innenfor et avgrenset tempelområde omgitt av murer. Det er i dag ca 31.200 wats spredt over hele Thailand. Disse er inndelt i to hovedgrupper – de som har lov til å utføre religiøse seremonier og de som kun utgjør boliger for munker.

Templene er igjen klassifisert i to kategorier: Kongelige og alminnelige. De kongelige templer er enten oppført i regi av den kongelige familie eller direkte støttet av denne. Disse utgjør omkring 200 av det totale antall. Det kan være interessant å vite at kun 6 templer i denne kategori har klassifisering av høyeste rang og at 4 av de ligger i Bangkok.

Disse er

1. Wat Phra Chetuphon, Bangkok
2. Wat Mahathat, Bangkok
3. Wat Suthat, Bangkok
4. Wat Arun, Bangkok (se foto t.h.)
5. Wat Phra Pathom Chedi, Nakhon Pathom provinsen
6. Wat Phra Buddhabat, Saraburi provinsen

 
Wats varierer ofte i stil og størrelse, men i henhold til prinsippene i den buddhistiske arkitektur, skal tempelet inneholde et ’bot’ eller ’ubosot’ for religiøse seremonier som for eksempel ordinering og innvielser, et ’vihan’ som rommer Buddha-statuer og er stedet der besøkende kan ta del i seremoniene, et ’Sala kanparien’ – et større møterom som ikke bare er forbehold seremonier, men som også kan brukes til sosiale eller kommunale oppgaver, et ’mondop’ for oppbevaring av de hellige Buddha-skrifter og nedtegninger, et ’chedi’ eller  tårn for bevaring av relikvier og bilder; et ‘ho rakang’ eller klokketårn for å kalle til bønn, seremonier etc og endelig et såkalt ’kuti’ som er betegnelsen på munkenes boligområde. Noen wats kan i tillegg ha bibliotek (Ho Trai), skole og krematorium. Tempelgården omkranses gjerne av såkalte Phra Rabieng gallerier. Veggene har ofte murmalerier og imponerende rader med Buddha-statuer. Munkene tilknyttet et wat vil tradisjonelt undervise, megle i lokale konflikter og praktisere urtemedisin. I dag ser vi at wats er naturlige samlingspunkt for festivaler som f eks Loy Kratong (Den berømte årlige festival der man setter små båter på vannet, gjerne med lys, og sender små luftballonger med lys opp mot nattehimmelen. Loy betyr forresten ’å flyte’ mens Kratong betyr ‘liten båt eller farkost’).

Saken fortsetter under bildekarusellen:

Bot (også kalt Ubosot) er, som nevnt innledningsvis, innvielseshallen der munkene avlegger sin ed, og den er vanligvis kun åpen for munker. Man kan alltid identifisere en bygning for dette formålet ved at den har 8 hjørnestener (Bai Sema) som markerer helligdommens ramme.  Bygningen skal være lagt i østlig retning og inneholder et alter samt en eller flere Buddha-figurer. Hallen skal også vende mot vann ettersom Buddha ifølge legendene satt vendt mot en elv da han hadde sine visjoner. De hornlignende ornamenter for enden av takmønet kalles chofha og representer Garudas hode. (Og hvem er så Garuda? – vel, her kommer avsnittet for de spesielt interesserte:

Garuda, også kalt Solørnen, er en guddommelig kjempefugl i hinduismen og indisk mytologi. Garuda er halvt fugl og halvt menneske, det vil si med kropp og lemmer som et menneske, men med hode, nebb, klør og vinger som en ørn. Legenden sier at kjempefuglen kan bevege seg like raskt som tanken. Og hvorfor bruker vi litt tid på dette? Jo, ganske enkelt fordi den hinduistiske fugleguddommen Garuda bl annet pryder Thailands riksvåpen! (se bildet t.h.)) Hvis du besøker Grand Palace i Bangkok kan man se en rekke eksempler på chofahs utstilt i glassmontre i 1. etasje av museet for smaragd-buddhaen.

En chedi (pagode) er gjerne større klokkeformede byggverk med spir. Under disse var opprinnelig begravet relikvier av Buddha eller fremtredende religiøse læremestre. I dag kan alminnelige mennesker med tilstrekkelig økonomi få bygd sin eget stupa eller chedi. Disse plasseres gjerne på siden av den sentrale chedi. Den største eksisterende chedi er Phra Pathom Chedi i Nakhon Pathom som er hele 127 meter høy. For å gjøre bildet komplett, må det nevnes at en spesiell type chedi kalles ’pang’. Pang er en Ayutthayan- eller Khmer-type chedi som er slank og tynn og nesten kan ligne på en maiskolbe! Imidlertid symboliserer denne type tårn de 33 trinn mot perfeksjon. Mange av de Chedis man finner i templer i Bangkok (Wat Phra Kaew eller Wat Po) er eksempler på hva vi kaller ’pang’.

En Mondop - eller Mandapa – er en baldakinkonstruksjon med søyler som er reist over biblioteket som oppbevarer hellige skrifter av Buddha. Ikke alle wat har en Mondop, men de fleste har et Ho Trai eller Ho Phra som er det vanlige biblioteket. Dette er en ganske liten, rikt dekorert bygning som i tradisjonell thai-stil også kan ses bygd på peler i mindre innsjøer. Også dette biblioteket innholder hellige skrifter og manuskriper.  Det er av og til mulig å få lov til å komme inn og se disse bibliotekene, spesielt er dette tilfelle i Bangkok.

Viharn er seremonihallen. Dette er klart den travleste bygningen og er åpen for alle (naturligvis under forutsetning av at man følger vanlige regler for kleskode, setter skoene utenfor og er lavmelt). Se også de råd vi gir nedenfor. På same måte som for en Bot, har alle Viharns et alter og en eller flere Buddha-statuer.

En Sala er en søylepaviljong med åpne sider. Man finner ikke sjelden at Viharns er bygd på denne måten og man ser ofte at munker inntar sine måltider her eller ber på dagtid. En Sala brukes generelt til ulike seremonielle aktiviteter.

Ingen beskrivelse av et wat er fullstendig uten å nevne Naga, som er en skulpturell fremstilling av en mystisk, kobralignende slange, som i henhold til de hellige skrifter beskyttet Buddha under hans meditasjonsøvelser.  . I den klassiske tempelarkitekturen strekker slangen seg langs tempeltaket – eller som i  Nord-Thailandske templer – markerer begge sider av trappen opp til et Viharn eller Bot. Nagas må ikke forveksles med drager som er det typiske for kinesiske templer .

Besøkende til et wat forventes å vise tilbørlig respekt for tempelet og spesielt er det viktig at man kjenner reglene for hva som er akseptert kleskode. Prinsippet er at man dekker seg til. Se på hvorledes en Thai er kledd ved besøk i et tempel. De følgende regler, både for kvinner og menn, må følges:

1. Shorts, miniskjørt, korte kjoler, stramtsittende bukser eller strømpebukser kan ikke brukes som ytterste plagg
2. Gjennomsiktige skjorter eller bluser og korte damebukser (culottes) eller avkortede bukser (herrer) er ikke tillatt.
3. Ermeløse skjorter eller vester kan ikke brukes som ytterste plagg.
4. Sandaler er kun akseptert hvis de har hælkappe og ankelstropp
5. Skjorteermer, korte eller lange, skal ikke brettes opp