Oryza sativa, bedre kjent som ris, er en enestående ettårig, meterhøy plante med relativt brede, litt kraftige blad og en lang topp av sammentrykte og enkornete småaks. På verdensbasis regnes ris som et av de viktigste kornslagene, etter mais og hvete. Det er det eneste hovednæringsmidlet for nesten 50 % av verdens befolkning, og i motsetning til de andre kornslagene, er mer enn 95 % av rishøsten føde for mennesker. På noen asiatiske språk er ordet for «ris» og «mat» det samme.

Ris blir dyrket i mange land. De største produsentene er Kina, India, Japan, Bangladesh, Indonesia, Thailand og Burma. Dessuten er Vietnam, Brasil, Sør-Korea, Filippinene og USA også viktige risprodusenter. Tallmessig er verdensproduksjonen av ris godt over 600 millioner tonn. I 2004 var de største produsenter av ris Kina (26 % av verdensproduksjonen), India (20 %) og Indonesia (9 %). Tallene for handel med ris er derimot totalt annerledes. Kun 5–6 % av all ris som produseres omsettes på det internasjonale marked. De tre største eksportnasjoner er – interessant nok - Thailand (26 % av verdenseksporten), Vietnam (15 %), og USA (11 %). De tre største importører av ris er Indonesia (14 %), Bangladesh (4 %), og Brasil (3 %). Selv om Kina og India er de 2 desidert største produsenter av ris i verden, forbrukes nesten all ris i det lokale marked.  Totalt konsumerer Kina og India alene ris for ca 260 millioner tonn. Til sammenligning spiser Thailendere ca 10 millioner tonn hvert år. Ikke så rent lite det heller!  


Mae Phosop
Ris har vært produsert i minst 6000 år. Thailand er trolig stedet der ris først ble dyrket. Og ris er for de asiatiske kulturer mye mer enn mat. I Thailand, som i mange andre land, har risdyrkingen og ris som vesentlig næringskilde bidratt til å forme kultur og sinnelag til dem som dyrker og konsumerer ris. Risdyrkingen krever et kollektivt fellesskap og en kollektiv deltakelse som holder mennesker og miljøer sammen - i planting og høsting, i ritualer til ære for Mae Phosop (risens gudinne), og i å dele et måltid fra en felles risbolle. Den sterke følelse av fellesskap som man finner i landsbyene i Thailand er noe som imponerer mang en besøkende, og de heldige som får delta i ritualer og seremonier knyttet til ris får minner for livet!
  I det vestlige samfunn generelt hilser man hverandre ofte med et direkte spørsmål som for eksempel: ’Hvordan har du det?’  Når thailendere møtes er det derimot med et ’Har du spist ris ennå?’ som gjenspeiler oppfatningen om at en full mave også er tegn på trivsel og tilfredshet. Faktisk er de ernæringsmessige fordelene med ris, spesielt upolert brun eller rød ris, legendariske. Bare 100 gram ris gir rundt 350 kalorier som gjør ris til lett fordøyelig, høyenergi produkt.

Svært næringsrik
Ris er rikt på proteiner, kalsium, jern, sink og vitamin E og B. Den er kolesterolfri, og er ofte et effektivt middel mot diaré og kvalme. Ris antas å fremme produksjon av serotonin i hjernen. Man antar at serotonin er viktig for regulering av kroppstemperatur, humør, søvn, seksualitet og appetitt. Lave mengder av serotonin kan være årsaken til blant annet klinisk depresjon, migrene, tinnitus, fibromyalgi, bipolar lidelse, tvangslidelser og angstlidelser. Så det er ikke overraskende at Thailendere – og andre - spiser ris når muligheten er der! I Thailand har man nesten et religiøst forhold til risavlingen og de ulike trinn i produksjonen.

Starten for ris-året i Thailand begynner omtent på tidspunktet for den kongelige plogseremonien eller Royal Ploughing Ceremony, som er et gammelt kongelig ritual i Kambodia og Thailand for å markere begynnelsen på ris-sesongen. På thailandsk kalles seremonien "Phraraj Pithi Jarod Phranangkal Reak Na Kwan" – selv om det kanskje ikke er spesielt avklarende uten kunnskaper om det thailandske språk!
 
I 2009, holdes seremonien den 11. mai. Det er nesten alltid i mai måned, men det hele styres av Hora (Thai: โหราศาสตร์ (ho-ra-sat), mao astrologiske forhold. Under seremonien pløyer to velsignede okser furer i bakken på seremoniplassen med en gammel treplog.  Stedet heter Sanam Luang, og utgjør en stor gresslette i nærheten av Grand Palace i Bangkok. Deretter legges risfrø i furene. Disse er på et tidligere tidspunkt velsignet av kongen. Oksene får god mat, inkludert ris, mais, grønn bønner, sesamfrø og nykuttet gress, vann og riswhisky (!)

Avhengig av hva oksene spiser, lager hoffets sannsigere spådom om årets avling. På slutten av seremonien får bøndene komme frem for å samle opp noen av de dyrebare riskorn som er sådd. Disse kornene blandes med annet såkorn og er sikkerhet for bugnende avlinger! Seremonien ble mindre populær tidlig på det 20. århundre, men ble gjeninnført som et årlig arrangement fra 1960 av HM Kong Bhumibol Adulyadej, Rama IX.
Bønder i hele landet pløyer så markene  og sår frøene i klargjorte bed. Etter at frørenningene er 25 dager gamle, men før de blir 50 dager gamle, må de plantes i en rismark som står under vann. Vannet må være 10 cm dypt så lenge plantene vokser. Vanligvis er markene omgitt av demninger som holder på vannet. Omplantingen kan være problematisk i områder som er avhengige av monsunen. Hvis monsunen kommer litt for tidlig eller litt for sent, kan bøndene miste hele avlingen sin. Bruken av så mye stillestående vann fører til at malaria og lignende sykdommer kan spre seg. Bønder har brukt mange avanserte måter for å hindre det. I Bengal og Tamil Nadu har det vært vanlig å ha fisk i rismarkene, og disse spiste larvene til mygg og andre skadedyr.

Den arbeidskrevende omplantingen deles av alle i lokalsamfunnet. Til tross for timevis med bøyd stilling – ryggen mot himmelen og ansiktet mot bakken – som thailenderne selv sier – er denne del av risdyrkingen preget av munterhet, sang og glade miner mens de står i ankeldypt muddervann og dytter risspirene ned i den myke leiren. Til slutt er hele dalsider dekket av den smaragdgrønne fargen av nye risplanter. Dette er en av de mest spennende tidspunkter for å utforske den thailandske landsbygden. Alle som viser interesse inviteres gjerne med på arbeidet så dette kan bli et minne å ta med seg hjem! Innhøstingen skjer i november/desember måned. Da har rismarkene fått en gyllen farge av modne riskorn som henger i frodige klaser fra stilkene. En kort sigd brukes for å kutte stilkene og samle riskornene. Etter at risen er høstet, må agnene skilles fra kornet, en prosess som
fortsatt gjøres for hånd i de fleste deler av Thailand. Det innsamlede kornet legges i sekker og lagres i egne, ofte rikt dekorerte og utsmykkede låver.
 
For å oppnå en vellykket innhøsting føler de fleste bønder at det er nødvendig med regelmessig oppmerksomhet mot gudinnen for ris, Mae Phosop, Hun fremstilles som regel som en attraktiv kvinne sittende på en skammel med risaks i hendene. Bøndene har egne seremonier ved såing, når riset begynner å spire og når kornet modnes, vanligvis i september/november måned. Tilbedelsen av Mae Phosop engasjerer også den kongelige familien som fra tid til annen aktivt deltar i seremonier knyttet til ris-gudinnen.
Det endelige, avsluttende ritualet på slutten av sesongen består i å invitere og be Mae Phosop om å ta bolig i rislåven for å beskytte avlingen mot sykdom, tyveri eller angrep av f eks rotter. Tradisjonelt er det kun kvinnene som tar del i dette ritualet ettersom man tror at en mann som blir alene i en rislåve sammen med den vakre Mae Phosop kan fristes til i intimitet å plante frø av en annen karakter, om leseren forstår hva vi mener!

Når avlingen er vel i havn, vanligvis i desember, kan risbøndene ta noen måneders fri under den tørre, mer kjølige årstiden før en ny risavling skal forberedes. Og så er det tid for å nyte fruktene av arbeidet og nyte ris i sine mange former.

Vi kan ikke ha en innføring i ris uten kort å nevne litt mer om hvordan anglene skilles fra kornet. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter hvorav vi allerede har nevnt den manuelle prosessen. Håndpolert ris er meget næringsrikt, men kan også ha mer cellulose i kliet sitt. Dette gjør det vanskeligere for kroppen å ta opp næringsstoffene fra risen.
 
Den vanligste i dag er derfor å polere risen ved bruk av maskin. Vanlig maskinpolering fjerner både agnene og en stor del av kliet. Risen ser hvit ut og har en matt glans, men mister større deler av næringsstoffene sine, særlig tiamin – eller vitamin B1. Det er også mulig å polere risen mer forsiktig slik at bare agnene blir fjernet. Ris som er enkelpolert ser brunere ut og inneholder mer protein, tiamin, niacin (vitamin B3), riboflavin (vitamin B2), jern og kalsium.

Folk fra nord og nordøst i Thailand har en preferanse for klebrig ris fremfor kokt ris, og spiser risen rullet opp i små baller og dypper i krydrete sauser. Klebrig ris krever mer tilberedning enn kokt ris – blant annet må risen ligge i vann natten over. Hvordan man forbereder og bruker ris skal vi ta for oss i en annen artikkel her på Thaiguiden.no. (Se også vår seksjon for thaimat)
 
Vi kan nevne at de som vil utvikle sitt forhold til ris under sitt besøk i Thailand har mange muligheter. En av de mer interessante er å arrangere et besøk til den prisbelønte Sukhothai Organic Farm, hvor du kan se på eller delta i plante- og høstingsprosessen og observere arbeidet som blir gjort med videreutvikling av ulike ristyper for å gjøre dem enda mer næringsrike. Besøk kan avtales gjennom Sukhothai Heritage Resort (www.sukhothaiheritage.com).
 
Hvis interessene går mer i retning av tillagning og spising er det mulig å melde seg på en såkalt "Stay og Study" pakke på Jasmine Rice Village Boutique Resort (www.jasminericevillage.com) i nærheten Chiang Mai.

Denne er drevet av eierne av den anerkjente Chiang Mai Thai Cookery School, der man kan plukke sine ingredienser selv fra urtehagen og lære å lage en klassisk thailandsk rett som Tom-Yam kung eller Tom kha gai, og til slutt spise rettene på en seng Jasminris.

For dem som vil bo i en rislåve er Granary Resort (www.granaryresort.com) et alternativ. Disse ligger ved bredden av elven Ping i nærheten av Chiang Mai, og har en håndfull
luksuriøst utstyrte låver av teak anlagt i et frodig hageanlegg.
 
Da gjenstår det bare å si: Bon appétit (บอน นัปเป อติ).!!!!

Tilrettelagt for thaiguiden.no av Rolf Lind.