Kongens båter:

Til daglig ligger båtene i et museum i en sideelv til Chaophraya elven. Museet, som åpnet i 1972, er en overbygget tørrdokk, litt nord for Wat Arun-tempelet. Museet har åtte av de båtene som benyttes til å frakte Hans majestet Kongen og hans nærmeste følge under de tradisjonsrike elveprossesjonene på Chao Phraya-elven.


Kongelig prosesjon, 1865

Elvens navn betyr forresten Kongenes elv. Den har til alle tider vært en viktig ferdselsåre mellom syd og nord. I gamle dager var det denne veien det kongelige hoff benyttet på sine reiser rundt i landet. Ved festivaler og høytidelige anledninger kunne det være opp til 50 båter med i prosesjonene.

Båtene er lange og smale, og de stikker ikke mer enn en meter i vannet. De er vakkert utsmykket med treskjæringer, symboler og silkedraperier. De kongelige og høyerestående embetsmenn fraktes i de største og vakreste båtene, deretter kommer andre viktige embetsmenn, alle fulgt av enklere vaktskip i ulike størrelser. Den største båten har mer enn seksti roere, og et mannskap på sytten.

De originale båtene var godt vedlikeholdt, men dessverre ble mange skadet under bombingen av Bangkok under 2. verdenskrig. Restaureringen var både tidkrevende og kostbar, og prosesjonene, som i gamle dager var et hyppig syn på elven, er i dag er svært sjeldent syn.

Den første prosesjonen under den regjerende monark ble arrangert 14. mai 1957. Deretter har båtene kun vært benyttet i 1967 og i 1982, og i 1996 i anledning H.M. Kongens 72. års dag samt jubileet da kongen feirer 60 år på tronen. Da var det igjen tid for å sjøsette de vakre båtene, og rigge de til for prosesjonen på elven.

Det er et stort stykke arbeid å gjenskape prosesjonen slik den var i gamle dager. For å holde så mange båter i prosesjon kreves det fingerspissregi. I dag brukes moderne kommunikasjon for å kunne gjennomføre prosesjonen, men man kan bare forestille seg hva som skulle til i tidligere tider.

Det er Den kongelige thailandske marine har ansvaret for båtene, og det er de som sørger for både vedlikehold og gjennomføring av prosesjonene. Tradisjonen er unik i verden, og arbeidet med å bevare båtene og holde tradisjonen i hevd er anerkjent verden rundt.

Opplevelsen er like vakker som den er sjelden. Det er både høytidelig og svært estetisk å se følget av båter komme oppover elven. Roerne synger sanger som kun benyttes ved prosesjonene, de er monotone og hjelper roerne å holde takten. Selve roingen er en studie i synkront mesterverk. Båtene er vakkert pyntet og roerne og mannskapene har fargerike, skinnende uniformer.

En kongelig prosesjon på elven går ikke upåaktet hen. Befolkningen i Thailand har dyp respekt for sin konge, og vil gjerne vise ærbødighet ved å delta i markeringen. Også et stort antall diplomater og tilreisende gjester blir invitert til å overvære den spektakulære begivenheten i juni i år.

Selv om man ikke er blent de heldige som får overvære prosesjonen på elven denne gangen, så er museet åpent hele året. Det er en fin måte å ta noen av båtene i nærmere øyesyn, og for å komme til museet bør du ta elveveien - på kongenes elv.