Siddharta Gautama

Siddharta Gautama, også skrevet Siddhattha Gotama, (trolig 563–483 f.Kr.) var en indisk prins som regnes som stifteren av buddhismen. Siddharta Gautama fikk ærestittelen Buddha, som på sanskrit betyr «den oppvåknede», etter sin såkalte oppvåkning, det vil si da han innså hvordan han kunne gjøre slutt på lidelsen i tilværelsen og oppnå nirvana .

Siddartha Gautama var sønn av kong Suddhodama i Sakya-ættens hovedstad Kapilavastu (i Nepal-distriktet Kapilvastu), på grensen mellom det nåværende Nepal og den indiske provinsen Bihar. Som ung levde han et bekymringsløst liv i luksus. En plutselig erkjennelse av sykdom, alderdom og død fremkalte en åndelig krise. Det fikk ham til å dra bort og søke etter svar på åndelige spørsmål. Han utøvde lenge en streng askese, men ble skuffet over dette også. Han satte seg så i meditasjon under et fikentre ved det nåværende Bodh Gaya i Bihar, og opplevde samme natt det avgjørende gjennombrudd, «oppvåkningen». Etter dette fikk han ærestittelen Buddha, det vil si «den oppvåknede», og vandret rundt og spredte sin innsikt og kunnskap i 45 år. Han grunnla en forening, sangha, med disipler, bhikku. Folk fra alle sosiale lag kom for å høre ham. Da han døde i en alder av åtti år, var han blitt kjent og ansett. Klostersamfunnene han grunnla er i dag blant verdens eldste organisasjoner.

Siddartha Gautama regnes i dag for å ha vært en faktisk historisk person. Det oppstod likevel tidlig en mengde, legendelignende og bemerkelsesverdige fortellinger om Buddhas liv. Det fortelles for eksempel om hans nedstigning fra Tushita-himmelen, om omstendighetene rundt hans fødsel og ellers mye fra både hans barndom og voksne liv.
Buddha blir av sine tilhengere, og av hele den eldste tradisjonen, ikke betraktet som en gud, men som et enestående vesen som ved egen kraft nådde frem til innsikt.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi